INDISK BRYLLUP

Onsdag var vi i bryllup til mamma og Kristins kollega Sumana og han som nå har blitt hennes ektemann, Satya. Marie, som bodde sammen med oss det første halve året, kom fra Norge natt til tirsdag så hun var også med. I tillegg inviterte vi med oss Oliver og Moritz som jeg ble kjent med forrige helg (les forrige innleg).


Jeg har hele veien håpet at jeg skulle få oppleve et indisk bryllup mens vi var her, så det var veldig stas å bli invitert. Vi var i en forlovelsesfest i desember, som du kan lese om her, men dette var selve bryllupet. Eller, det er egentlig litt vanskelig å si hva det var for bryllupet, med alle sermoniene og festene, varer i ti dager. Dette var en av feiringene og det kan trygt sies at et bryllup i India er veldig forskjellig fra et bryllup i Norge.

Da vi kom, hilste vi først på bruden som stod pyntet og fin på en slags scene. Vi gratulerte og tok bilder med henne (jeg var så stiv i smilet etter et par minutter, stakkars bruden som stod der i timesvis!) og så gikk vi til den andre enden av rommet for å hilse på brudgommen. De var altså plassert hver for seg, og kunne ikke se hverandre. Etter å ha gratulert brudgommen, begynte det jeg vil tro var en slags sermoni. Men det var ikke så lett å skjønne helt hva som foregikk, for mens det satt noen menn rundt brudgommen på gulvet og sa noen ord og gjorde noe med noen blomster, gikk folk rundt og pratet og viste ikke særlig stor interesse for det som foregikk.

Bruden i den ene delen av rommet...

...og brudgommen i den andre.

Etterpå var det mat, og som alltid er den store utfordringen å klare å spise med hendene. Men teknikken har kommet seg veldig, og jammen ble vi ikke stappmette alle sammen. Vi gikk rundt og snakket litt med de andre gjestene, og hørte litt om tradisjonene rundt bryllup. Det varier fra hvor i India du er og hvilken religion du tilhører. Men det er mange fellestrekk også. Hele tanken bak giftemål og ekteskap er en helt annen enn hva vi er vant med. Selvom "love marriage" forekommer mye oftere nå enn før, er det fortsatt vanligst med arrangert ekteskap. Sammen med foreldrene finner de en passende brud/brudgom. Kjærligheten skal utvikles etter bryllupet. Det er ikke uvanlig at bruden og brudgommen møtes for første gang i forbindelse med planleggingen av bryllupet. I dette tilfellet var Sumana og Satya barndomsvenner og møttes nå en god del år senere og bestemte seg for at det passet å gifte seg med hverandre.

Når en jente gifter seg forlater hun sin egen familie og blir en del av sin ektemanns familie istedenfor. Hun flytter inn hos svigerforeldrene, og må rette seg etter sin nye families regler og levemåte. Jentas (tidligere) foreldre må betale en medgift, en pengesum familiene har blitt enige om, som et bidrag til forsørgelsen svigeforeldrene nå har ansvaret for.

Jeg fikk også høre at noen steder i India så blir hele kroppen til bruden dekorert med mehandi (henna-tatovering). Mannens initialer blir "gjemt" et sted på kroppen blant alle mønstrene og på bryllupsnatten er det hans oppgave å prøve å finne det!

Vi koste oss veldig i bryllup, er så utrolig glad for at jeg fikk oppleve det mens vi bor her! Tiden begynner jo å renne ut, og det vi ikke gjør nå, får vi ikke gjort. Det er utrolig at jeg ikke lenger kan si at det er så og så mange måneder igjen, men må nøye meg med uker istedenfor. Da gjelder det å fylle dagene!

Minner dere på å sjekke fotoalbumet, her legger jeg ut mange flere bilder enn i innleggene!